{"id":47,"date":"2025-07-16T20:16:31","date_gmt":"2025-07-16T20:16:31","guid":{"rendered":"https:\/\/ramp.malangsveien.info\/?page_id=47"},"modified":"2026-03-24T08:25:46","modified_gmt":"2026-03-24T08:25:46","slug":"om-ramp-about-ramp","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/ramp.malangsveien.info\/?page_id=47","title":{"rendered":"Hvorfor p\u00e5 nett?"},"content":{"rendered":"

\"\"\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 In english<\/a><\/em><\/p>\n

I november 2024 tok jeg noen pr\u00f8ver og fikk etter kort tid beskjed om at jeg hadde f\u00e5tt kreft i tarmen. Sjokket var stort, men heldigvis fikk jeg rask og god oppf\u00f8lging p\u00e5 sykehuset. Samtidig hadde jeg verdens beste st\u00f8tte i min kj\u00e6re Stina, som holdt meg g\u00e5ende selv n\u00e5r tankespinnet og formen var i utakt med det man skulle \u00f8nske. I desember ble jeg operert og det var et s\u00e5kalt vellykket inngrep, slik at jeg kunne dra hjem etter vel ei uke, og feire jula hjemme. Etter dette var det fokus p\u00e5 opptrening og gradvis \u00f8kning av jobbmengde.<\/p>\n

Da jeg fikk diagnosen bestemte jeg meg for \u00e5 gjennomf\u00f8re noe som kunne sette spor og v\u00e6re «statement» for meg selv i prosessene. Jeg hadde lenge g\u00e5tt med tanken om \u00e5 spille inn noen l\u00e5ter i studioet, men hadde alltid stoppet opp med ideskisser og lagt det bort i vanlig selvkritisk stil. N\u00e5 ville jeg lage en l\u00e5t pr m\u00e5ned, og publisere p\u00e5 Spotify – ikke for \u00e5 h\u00f8ste godord fra andre, men for \u00e5 sette spor som var tydelig for meg selv.<\/p>\n

Den f\u00f8rste l\u00e5ten jeg jobbet med var en l\u00e5t jeg hadde laget til min fars begravelse, men som jeg gjorde om p\u00e5 til en mykere stil – den kalt jeg da for «November song<\/strong>» siden jeg fikk svar p\u00e5 pr\u00f8vene da. Dette var en instrumental som var inspirert av fjellet og frihetsf\u00f8lelsen min far hadde i samspill med naturen – dette ville jeg bringe videre.<\/p>\n

Den neste l\u00e5ten ble til fra slutten av november og inn mot inngrepet i desember. Dette var ogs\u00e5 en instrumental som naturlig nok ble hetende «Waiting december<\/strong>«.<\/p>\n

Utover desember kjente jeg en voldsom takknemlighet, spesielt til min kj\u00e6re som var den som fikk meg til \u00e5 ta pr\u00f8ver i begynnelse av november, st\u00f8ttet meg i hele prosesssen og var min «rock» n\u00e5r jeg var p\u00e5 mitt svakeste b\u00e5de fysisk og psykisk. Jeg hadde lenge syslet med en l\u00e5t for \u00e5 takke henne for den hun er, men n\u00e5 ble det enda flere lag og f\u00f8lelser som kom ut i l\u00e5ten «You mean the world to me<\/strong>«.<\/p>\n

I sykemeldingsperioden fikk jeg rikelig med tid til \u00e5 tenke, gruble og pusse p\u00e5 tekster, selv om selv spillinga m\u00e5tte vente til i januar. En l\u00e5t-tittel jeg hadde jobbet med i flere \u00e5r var «Daddys girl<\/strong>«. Gjennom mange \u00e5r i grunnskolen og med m\u00f8ter med ulike mennesketyper og skjebner ville jeg skrive en tekst til de som b\u00e6rer p\u00e5 «hemmeligheter» og aldri ber om hjelp i s\u00e5rbare barne\/ungdoms\u00e5r. Dette ble min «januar-l\u00e5t».<\/p>\n

Etter som tida gikk og formen ble bedre, kokte jeg sammen en instrumental som jeg kalte for «Slightly optimistic<\/strong>«. Kanskje var det h\u00e5p om \u00e5 bli helt frisk igjen – turte man tenke den tanken?<\/p>\n

Underveis i prosessen hadde jeg mange filosofiske studer og diskusjoner, og flere ideer kom til. \u00d8nsket og behovet for \u00e5 v\u00e6re mer alene kom fra \u00e5rsskiftet, og «Man on the silent mountain<\/strong>» ble til der og da. I debattene om ekstroverte og introverte mennesketyper ville jeg bare uttrykke at mennesker kommer i ulike formater og at man ofte blir sett rart p\u00e5 om man velger \u00e5 ikke gj\u00f8re som alle andre i samfunnet. Var nok ogs\u00e5 inspirert og irritert over alle mediers fokus p\u00e5 \u00e5 selge ut selv de meste private \u00f8yeblikk fra ulike underholdningsprogrammer som «blotter» folk. P\u00e5 dette tidspunktet tok jeg ogs\u00e5 mot til meg og jobbet med vokal, da jeg inns\u00e5 at jeg like godt kunne hoppe i det….<\/p>\n

Det er jo ikke til \u00e5 unng\u00e5 at man blir filosofisk og tenker gjennom livet n\u00e5r man blir satt p\u00e5 pr\u00f8velser og m\u00f8ter st\u00f8rre utfordringer i livet – s\u00e5 ogs\u00e5 for meg. «Journey of life<\/strong>» kom som en naturlig f\u00f8lge av at man helt klart fikk kjenne p\u00e5 at livet\u00a0 ikke er evig, og det \u00e5 bli gammel, ikke n\u00f8dvendigvis er en selvf\u00f8lge. Mennesker man har rundt seg faller fra, og man ser sorg og gleder g\u00e5 h\u00e5nd i h\u00e5nd. L\u00e5ten var et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 beskrive dette.<\/p>\n

Da mars m\u00e5ned kom og formen stadig ble bedre fikk jeg behov for \u00e5 gj\u00f8re noe med mer positivt fokus. Ut fra dette kom instrumentalen «Slightly optimistic<\/strong>«. N\u00e5r man fikk kjenne p\u00e5 at dette faktisk kunne g\u00e5 bra til tross for negativt tankespinn og et st\u00f8rre inngrep.<\/p>\n

Da vi kom til april og lysere tider ble det mer til at jeg «lekte» i studio med mindre effekter etc, og resultatet ble «Aprilience<\/strong>» som egentlig ikke har noe annet enn positivitet og noen harmonier jeg ikke tidligere hadde jobbet s\u00e5 mye med.<\/p>\n

P\u00e5 v\u00e5rparten 2024 fikk vi m\u00f8te gjengen i «Team P\u00f8lsa<\/strong>» p\u00e5 TV-skjermen. Serien hadler om 6 ungdommer som har betydelig st\u00f8rre fysiske utfordringer enn barn\/ungdom flest. Likevel viste de et p\u00e5gangsmot og en livsvilje som de fleste av oss kan dr\u00f8mme om. Ut fra dette skrev jeg l\u00e5ten «Real heroes<\/strong>» hvor jeg bare ville hylle de t\u00f8ffe ungdommene. Jeg vet at gjengen har h\u00f8rt l\u00e5ten i ettertid, og det gj\u00f8r godt \u00e5 vite at man har gitt dem et «heiarop», selv om det er lite sammenlignet med det de har av utfordringer.<\/p>\n

I mai fikk jeg lyst til \u00e5 skrive en tekst om det jeg anser som gale verdensledere, og spesielt med EN i tankene. Her trengtes det en noe mer aggressiv tiln\u00e6rming, s\u00e5 det m\u00e5tte blir en riffbasert rockel\u00e5t. N\u00e5del\u00f8se avgj\u00f8relser uten tanke p\u00e5 ettertida endte opp i l\u00e5ten «After the storm<\/strong>«.<\/p>\n

Mitt politiske hjertebarn, siden jeg var ganske ung, er \u00e5 gi mennesker som velger \u00e5 bo p\u00e5 landsbygda gode vilk\u00e5r, p\u00e5 lik linje med de som bor i byen. Vi trenger lys i husene, og vi trenger mangfoldet som livet p\u00e5 bygda gir. I forbindelse med stortingsvalget i Norge 2025 s\u00e5 jeg for meg en som m\u00e5tte velge mellom by og bygd, og de tanker denne personen hadde. Dette \u00e5ret har jeg ogs\u00e5 sett Are Kalv\u00f8s forestilling «Berre b\u00f8nder lengtar heim<\/a>«, som underholdning, men ogs\u00e5 som god refleksjon og p\u00e5virkning p\u00e5 svart-hvitt tenking, spesielt med tanke p\u00e5 politiske valg og holdninger mellom by og land. Are Kalv\u00f8s bok<\/a> er ogs\u00e5 verdt \u00e5 lese! Motivert av dette skrev jeg sangen «<\/strong>Neon lights»<\/strong><\/span> (or starlit skies)<\/a> so ble publisert 23. august 2025.<\/p>\n

En l\u00e5t jeg skrev etter mye medieoppmerksomhet rundt utbredelsen\/normaliseringen\u00a0 av kokain i samfunnet. Teksten handler i stor grad om tomheten og fallet fra rus til abstinens og det \u00e5 miste livsgnisten i avhengighet. L\u00e5ten ble kalt «In the shadow of the flame<\/strong><\/a>» og har ligget i st\u00f8peskjeen en god stund, men n\u00e5 fikk den b\u00e5de form og farge \ud83d\ude42<\/p>\n

Vi skriver 6. oktober og denne<\/strong> har sittet langt inne!! Min far t\u00f8mret og laftet en hytte med egne hender seint p\u00e5 2000-tallet, men fikk aldri sett den helt ferdig siden han gikk bort alt for tidlig i 2011. V\u00e5ren 2025 reiv vi hytta s\u00e5 langt den var kommet, og bygde den opp igjen i hagen v\u00e5r, mest som et minne om han. I denne byggeprosessen skrev jeg l\u00e5ten som heter «My fathers cabin<\/strong>«, men fikk f\u00f8rst fullf\u00f8rt den p\u00e5 h\u00f8stparten 2025. Den var veldig tung \u00e5 gjennomf\u00f8re til tross for at det er 14 \u00e5r siden han gikk bort. H\u00e5per han setter pris p\u00e5 b\u00e5de hytta og sangen. \"\"<\/p>\n

I kj\u00f8lvannet av «My fathers cabin<\/strong>» fikk jeg ideen til l\u00e5ten «True to love<\/strong>» – om de som blir ford\u00f8mt for \u00e5 gj\u00f8re tunge valg i livet, men som avgj\u00f8relser er helt n\u00f8dvendige for \u00e5 kunne beholde «seg selv». Teksten taler nok best for seg sj\u00f8l.<\/p>\n

Etter alle «balladene» hadde jeg et rockeriff p\u00e5 hjernen, og det ble til l\u00e5ten «Fire»<\/strong>, og det \u00e5 ha et brennende \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 til noe, til tross for at man ikke blir trodd p\u00e5, eller st\u00f8ttet av verden omkring. Hvis man bare tror nok p\u00e5 noe – og jobber hardt, kan man f\u00e5 til det utroligste. «Ingenting er umulig – det umulige tar bare litt lengre tid»<\/p>\n

Nyhetene er fulle av verdenspolitikk og spill med menneskers liv. Gale ledere som bruker soldater som spillbrikker for makt og penger. Kan de ikke skj\u00f8nne at v\u00e5pen ikke kan v\u00e6re l\u00f8sning p\u00e5 alle utfordringer og problemer i verden. Ny l\u00e5t ble derfor «Guns can`t solve it all» – som taler for seg sj\u00f8l.<\/p>\n

Flere har kommet med kommentaren «engelsk, jaja, men n\u00e5r skal det komme noe p\u00e5 norsk?». \u00c5 skrive p\u00e5 norsk er mye «n\u00e6rmere» og blir veldig nakent, men her har jeg gjort et fors\u00f8k – et tankespinn om f\u00f8lelsen av \u00e5 ha valgt bort noe man ikke visste var viktig for en persons livskvalitet – natur og ro. Derfor kom «Der kan \u00e6 lande<\/strong>«, s\u00e5 f\u00e5r man b\u00e6re over med noen n\u00f8drim og naive vendinger \ud83d\ude09<\/p>\n

Trodde ei lita stund at det var «tomt» i id\u00e8boksen». Men etter \u00e5 ha observert min kj\u00e6re og alt hun legger energi og hjerte i for at barn skal oppleve trygghet og mestring, ble det enkelt \u00e5 sette b\u00e5de ord og toner p\u00e5 papiret. En GOD l\u00e6rer legger ned mye energi og tid i sitt arbeide, og da er det bare \u00e5 legge seg flat – gode l\u00e6rere former fremtidens voksne og sparer samfunnet for enorme summer i fremtida. Hvorfor kan vi ikke forebygge i stedet for \u00e5 reparere?….. Sangen heter «Everyday Hero<\/strong>» og er en hyllest til min kj\u00e6re.<\/p>\n

S\u00e5 kom det et riff…… Et jeg hadde lekt med i flere \u00e5r. N\u00e5 ble det til noe mer. Det er s\u00e5 mange som opplever motgang p\u00e5 ulike vis, men som likevel er takknemlige og ser positivt p\u00e5 livet – i motsetning til de som bare ser halvtomme glass. Denne teksten handler mest om \u00e5 se lyset «der framme» og om hvor viktige de som st\u00e5r n\u00e6rmest kan v\u00e6re – bare ved \u00e5 v\u00e6re der. L\u00e5ten Hold On<\/strong> ble resultatet, og er en type l\u00e5t jeeg har hatt lyst til \u00e5 gj\u00f8re lenge – enjoy.<\/p>\n

Etter som man treffer mennesker gjennom livet, blir kjent og erfarer mer forst\u00e5r man at mange har f\u00e5tt mer \u00e5 stri med enn andre. Den kampen mange har med seg selv for \u00e5 gjennomf\u00f8re det som andre tenker er en selvf\u00f8lge, er en utmattende tilv\u00e6relse. Senest p\u00e5 TV-serien «team p\u00f8lsa – del 2» f\u00e5r vi innblikk i ungdommer som gir perspektiv og f\u00e5r meg til \u00e5 gremmes over \u00e5 klage over bagateller i eget (og andres) liv. Jeg fikk lyst til \u00e5 beskrive denne kampen men ogs\u00e5 f\u00e5 frem en optimisme for de som kjemper med seg selv hver eneste dag – derfor sangen: Talking to myself<\/strong>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 In english I november 2024 tok jeg noen pr\u00f8ver og fikk etter kort tid beskjed om at jeg hadde f\u00e5tt kreft i tarmen. Sjokket var stort, men heldigvis fikk jeg rask og god oppf\u00f8lging p\u00e5 sykehuset. Samtidig hadde jeg verdens beste st\u00f8tte i min kj\u00e6re Stina, […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":1,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-47","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ramp.malangsveien.info\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/47","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ramp.malangsveien.info\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/ramp.malangsveien.info\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ramp.malangsveien.info\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ramp.malangsveien.info\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=47"}],"version-history":[{"count":33,"href":"https:\/\/ramp.malangsveien.info\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/47\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":320,"href":"https:\/\/ramp.malangsveien.info\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/47\/revisions\/320"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ramp.malangsveien.info\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=47"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}